Parasitter

LOPPER OG LOPPEBESKYTTELSE


Lopper er en svært vanlig plage i mange land som også kan føre til hudsykdommer og allergi. Voksne lopper lever på katten, men flertallet av loppepopulasjonen (i form av egg, larver og pupper) bor i kattens miljø. I Norge har vi primært ikke kattelopper, det beste er å snakke med dyreklinikken – de vil kunne fortelle deg om de ser lopper som et problem der du bor.

Det finnes mange ulike produkter for kontroll av lopper på katter, inkludert produkter som skal dryppes på skinnet, halsbånd, tabletter, spray og sjampo. Noen av medikamentene har en langvarig effekt, mens andre har en kortvarig effekt. Noen kan vaskes av, andre ikke – som kan være viktig hvis katten din går ut eller hvis du vasker den ofte. Om din katt skal behandles mot lopper bør du kontakte dyrlegen både for å verifisere at katten virkelig har lopper og hvilken behandling som er best for din katt.

Uansett hvilket loppebehandlingsprodukt du velger for katten din, er det lurt å supplere med hyppig støvsuging av hjemmet samt å vaske kattens pledd på minst 60 grader. Husk teppene i bilen og andre steder katten oppholder seg, samt på ditt eget sengetøy hvis katten sover på sengen din.

Vær obs på at noen loppe- og flåttmidler for hunder er svært giftige for katter!

FLÅTT OG FLÅTTBESKYTTELSE


Den vanligste flåtten i Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus). En flått er ikke et insekt, men en blodsugende midd som lever av blod fra ulike dyr inkludert hunder, katter og mennesker.

Flått finnes i fuktige og skyggefulle miljøer, fremfor alt i områder med halvhøyt gress og nært vann. Flåttspytt inneholder lokalbedøvelse, som gjør bittet smertefritt. Hvor lenge en flått forblir festet, avhenger av hvilket stadium av livet flåtten befinner seg i. Flåtten har fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Den trenger et måltid av blod for å gå fra larve til nymfe, og fra nymfe til voksen. Larven suger blod i 3 til 5 dager, mens voksne suger blod i en uke eller mer hvis de får lov til å bli værende der de har bitt seg fast.

Flåttsesong

Flåtten er aktiv når temperaturen overstiger 5 varmegrader. Etter en mild vinter, starter flåttsesongen derfor tidlig om våren og varer til sent om høsten.

Katter blir ofte utsatt for flått, spesielt i områder med mye naturlig vegetasjon.

Se etter flått hver dag

I flåttsesongen bør du se etter flått på katten din (og hunden, hvis du har en) og deg selv hver dag. Hvis du finner en flått, må du fjerne den umiddelbart. Bruk pinsett eller en egen flåttpinsett og trekk flåtten ut uten å bruke smøring av noe slag.

Flåttbeskyttelse

Det finnes produkter som kan beskytte katten mot flått, slik som midler som dryppes på skinnet, eller halsbånd. Noen av medikamentene har en langvarig effekt, mens andre har en kortvarig effekt. Alle legemidler mot flått til katt er reseptbelagte i Norge. Hør med dyrlegen hvilken løsning som er best for din katt.

Blir katter syke av flåttbitt?

Mennesker kan bli syke av flåttbårne sykdommer. Hunder også. Men hva med katter?

Katter er spesielle dyr på mange områder, også når det gjelder flåttbårne sykdommer. I motsetning til for eksempel hunder er det omdiskutert om katter overhode kan bli syke av borreliose. TBE (hjernebetennelse), som er en annen fryktet flåttbåren sykdom hos hunder og mennesker, gjør heller ikke katter syke. Men selvom katten ikke blir syk vil man i en blodprøve kunne se at den har utviklet antistoffer om den har blitt smittet av flåttoverførte bakterier eller virus.

Den tredje kjente flåttbårne sykdommen som finnes her oppe i Norden, skyldes bakterien Anaplasma. Den kan faktisk katter også bli syke av. Dessuten utvikler katter ofte en lokale infeksjon der hvor flåtten har bitt, uavhengig om flåtten som var der var infisert med skadelige bakterier eller virus.

Det er med andre ord gode grunner til å beskytte katten mot flått, selvom katter ikke like lett blir syke som andre dyr. Det er jo også litt deilig å slippe blodfylte flått på katten, eller for ikke å snakke om når levende blodfylt flått faller av katten. Snakk med veterinæren om beskyttelse av katten din.

Hvilke flåttbårne sykdommer finnes i Norge?

Det finnes flått mange steder i Norge på denne årstiden. De sitter gjerne og venter på sitt neste blodmåltid i gress og buskas. Flått kan overføre sykdommer til flere dyr, inklusiv katter.

I de nordiske landene kjenner vi til tre flåttbårne sykdommer, men det er kun én av disse som kan gjøre katter syke:

  • Anaplasmose: skyldes infeksjon med bakterien Anaplasma. Den kan overføres fra flåtten til katten, som kan bli syk av bakterieinfeksjonen.
  • Borreliose: skyldes infeksjon med Borreliabakterien. Den overføres via flått, men det er tvilsomt om katter blir syke av denne bakterien.
  • TBE (Tick-borne encephalitis), også kaldt hjernebetennelse, som skyldes et virus. TBE er en farlig sykdom for hunder, men det er aldri vist at katter har blitt syke av denne infeksjonen.

Selvom man kan måle antistoffer mot flere virus og bakterier i blodet til katter betyr ikke dette at de har vært syke eller blir syke. Men, om du ser en flått på katten din er det lurt å fjerne den så snart som mulig slik at risikoen blir liten for at den overfører smitte. Det oppstår lett en lokal infeksjon, så bruk gjerne en god flåttfjerner så ikke deler av flåtten blir sittende igjen i kattens hud. Det kan være en god idé å behandle katten forebyggende mot flått, og siden flåttmidler til katt er på resept så må du ta kontakt med veterinæren din.

Er det flått i hagen din?

Får katten din flått selvom den kun holder seg rundt huset? Det kan være vanskelig å vite om det er flått i hagen eller ikke, siden flåtten er veldig liten og vanskelig å få øye på.

Men, om du har lyst å leke forsker for en dag er det relativt enkelt å sjekke om du har flått i hagen din ved hjelp av en metode som kalles ”flagging”. Metoden brukes i vitenskapelige studier om flått, men den er relativt enkelt og hvem som helst kan klare å gjennomføre en ministudie i hagen sin.

Trekk et stykke hvitt stoff over beplantningen i hagen. Deretter kikker du nøye på stoffet og ser om du ser små flått. Om du ser flere kan du telle hvor mange du ser.

Om man skal gjøre det på samme måte som i de vitenskapelige studiene bør man bruke et ”flagg” som er 60 cm x 100 cm. Så flagger du et område på 100 m2 for deretter å telle antall flått på stoffet.

  • 100 flått på 100 m2 = mange flått
  • 30 flått på 100 m2 = moderat antall flått
  • 10 flått på 100 m2 = lite antall flått

Denne beregningen skal utføres ved flagging i juni i et skyggefult område.

Du behøver jo ikke gå så vitenskapelig til verks, men metoden vil uansett gi den en liten indikasjon på hvor mange flått det er i hagen din.

Flått i størrelse small, medium eller large?

Det er fire stadier i flåttens livssyklus: egg, larve, nymfe og voksen. Flåtten krever ett måltid blod for å utvikle seg fra et stadie til det neste – dermed suger den blod tre ganger i løpet av sin livssyklus.

Skogflåtten, Ixodes ricinus, er vanlig i Norge. Når den er på larvestadiet er den veldig liten. Så liten at du kanskje ikke ser at den sitter på katten din å suger blod. Larven sees i nederste høyre hjørne på bilde sammen de andre flåttstadiene.

Gi katten fin flåttbeskyttelse, så beskytter du den mot flått i alle stadier.

Billede: Hans Smid:
The information and image is published according to the rules of Creative Commons. 
https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Larvae of Ixodes ricinus transmit Borrelia afzelii and B. miyamotoi to vertebrate hosts
Sources: van Duijvendijk, G., Coipan, C., Wagemakers, A. et al. Parasites Vectors (2016) 9: 97. doi:10.1186/s13071-016-1389-5

INNVOLLSORM

Innvollsorm hos katt kan deles opp i to hovedgrupper: rundorm og bendelorm. Av rundormene er spolorm den vanligste hos katt.

Forekomst og spredning

Spolorm kan overføres direkte fra en katt til en annen via egg og larver i katteavføring som sprer seg til omgivelsene, men det er vanligere at infeksjonen sprer seg indirekte via byttedyr. Voksne katter kan være en smittekilde hvis de fanger og spiser byttedyr med smittsomme larver. I tillegg har voksne katter vanligvis uvirksomme spolormlarver i kroppsvevet. Når hunnkatten blir gravid, våkner larvene fra dvalen og migrerer til melkekjertlene. Kattungene blir smittet med spolorm via morsmelken når de dier.

Bendelorm overføres via mellomverter (små byttedyr eller lopper), og ikke direkte mellom katter. Mellomvertene får i seg eggene, som utvikler seg til larver. Når katten får i seg mellomverten, ofte en mus, utvikler larvene seg til voksne bendelormer i katten. Eksempler på mellomverter er mus og rotter. Lopper, rå fisk og rå innmat kan også være mellomverter for noen typer bendelormer.

Katter rammes i varierende grad av bendelorm avhengig av alder, immunstatus, livsstil og miljø.

Tegn på spolorm

Tegn på en mild til moderat alvorlig infeksjon med spolorm inkluderer avmagring, begrenset vekst, matt pels, tretthet, nedsatt appetitt, oppkast, slimete avføring og anemi. Alvorlig spolorminfeksjon gir seg utslag i oppblåst mage, hoste og rennende nese. Det kan i sjeldne tilfeller føre til dødsfall som følge av forstoppelse grunnet store mengder innvollsormer i tarmen.

Tegn på bendelorm

Katter blir som regel ikke mye plaget av bendelorm. Du kan se eggekapslene (små leddeler av ormen) med det blotte øye når de kommer ut av rektum. Eggekapslene ligner på riskorn som setter seg fast i pelsen rundt anus og litt nedover på beina. Senere faller disse eggekapslene av. Frem til de tørker ut, kan du se at de beveger seg litt.

Når bør du gi ormekur?

Kattunger har nesten alltid spolorm og bør behandles flere ganger avhengig av legemidlet som brukes. Voksne katter har også ofte behov for jevnlig behandling mot spolorm og/eller bendelorm. Be dyrlegen om råd som passer din katt.

ØREMIDD


En øremidd er en bitte liten midd som bor i kattens øre. Øremidd er vanlig hos unge kattunger og katter, og fører til sterk kløe og ubehag. Katten vil vanligvis klø seg iherdig i ørene og riste på hodet. Hvis du ser dypt inn i øret på katten, kan du se et karakteristisk mørkt, kaffegrutaktig materiale i ørekanalen. Hvis du mistenker at katten har øremidd, må den undersøkes av dyrlege slik at den kan få egnet behandling.