Atferd og praktiske tips

INNEKATT ELLER UTEKATT


Før du får deg katt, må du tenke gjennom hvilken form for dagligliv du kan tilby katten. Skal den bare bo innendørs, være både inne og ute, eller kan du tilby en variant der den er inne, men har tilgang til et inngjerdet og tildekket område i hagen?

Katter kan holdes innendørs, spesielt hvis de blir vant til det fra de er små, men da er det viktig å passe på at de holder seg slanke og ikke blir overvektige. Fedme er en vanlig livsstilssykdom blant katter. Det er også viktig å sikre leiligheten slik at katten ikke kan falle fra en balkong eller ut av et vindu. Det er også lurt å ID-merke en innekatt i tilfelle den rømmer ved et uhell.

Katter som kan være både inne og ute, bruker vanligvis mer energi om dagen og er ikke så utsatt for vektproblemer som innekatter. En katt som får lov til å gå ut, må ID-merkes slik at den kan returneres til deg hvis den går seg vill eller blir skadet. Du kan også vurdere om katten skal gå med halsbånd. Et halsbånd sender et signal om at katten har en eier, som ofte kan være lurt. Det er imidlertid veldig viktig å velge et halsbånd som er meget elastisk eller har en sikkerhetsspenne som åpner seg hvis katten setter seg fast i noe. Ellers kan den bli kvalt. Vær forberedt på at katten vil miste flere halsbånd i løpet av sin levetid – dette er tross alt bedre enn muligheten for kvelning.

KATTEDOEN


Det finnes mange typer kattedoer. Noen er åpne, mens andre er lukket og har en inngangsluke. Formen og størrelsen varierer også. Katten din kan foretrekke en spesifikk type. Du bør ikke velge en kattedo med luke til en ny kattunge, da du bør gjøre det så enkelt som mulig for kattungen å gå på do. Hvis du bor i et stort hus, kan det også være en fordel å ha to kattedoer mens kattungen er liten, slik at det blir enkelt å finne en kattedo når den trenger det.

Det finnes dessuten mange ulike typer kattesand: typer som klumper seg eller ikke klumper seg, finkornet, grovkornet, med og uten parfyme. Uansett hvilken du velger, skal kattedoen holdes ren og «klumper» fjernes daglig. Katten vil slutte å bruke doen hvis den synes doen er for full av avføring og urin.

Du bør ikke plassere kattens vann- og matskål i umiddelbar nærhet av kattedoen, for da vil katten helst ignorere den.

KLORESTOLPE


Katter trenger å kvesse klørne. En katt kvesser klørne for å fjerne det ytterste, halvmåneformede laget av kloen, noe som er nødvendig for å forhindre tykke, overgrodde klør. Katter som får være ute, kvesser som regel klørne mot et tre, men kan også sette pris på en klorestolpe innendørs. Det er lurt å plassere klorestolpen i et av rommene der katten liker å oppholde seg. Kvessing av klørne bidrar også til å markere kattens territorium. Det kan derfor også være smart å plassere klorestolpen nær hjemmets ytterdører, eller der hvor katten generelt sett liker å klore, slik som nær sofaen. Hvis katten ikke viser noen interesse for klorestolpen, kan du prøve å tilsette noen dråper kattemynte eller vendelrot på stolpen. Husk at klorestolpen skal være høy nok til at katten kan strekke seg helt ut når den kvesser klørne.

VANN- OG MATSKÅLENS PLASSERING


Når du forbereder hjemmet ditt på den nye kattens ankomst, må du huske at du ikke bør samle alle kattens ting på ett sted. Vann- og matskålen skal helst ikke plasseres i umiddelbar nærhet av kattedoen, da dette kan øke risikoen for at katten ikke vil bruke kattedoen.

FLERE KATTER HJEMME


Hvis du alt har en voksen katt, må du være forberedt på at det kan ta lang tid før katten blir vant til en ny kattunge i hjemmet. Dette gjelder også for voksne katter som har blitt vant til andre katter tidligere. Det er mye lettere å få to unge katter til å gå overens, så hvis du vil gi din nye kattunge en liten venn, kan du skaffe deg to samtidig, eller introdusere den andre før den eldste er ett år gammel.

Hvis du befinner deg i en situasjon der du vil introdusere en ny kattunge i samme hjem som en voksen katt, må du passe på å ha mer enn én kattedo, mat- og vannskål, så de ikke må bruke de samme.

STRESSET KATT


Noen katter er svært følsomme for forandringer. Hvis du har en slik katt, er det viktig å ta hensyn til dette. En stresset katt vil ofte gjemme seg, som når det skytes opp fyrverkeri eller du har pusset opp hjemmet ditt, får gjester eller får en ny hund eller baby. Du kan hjelpe katten din ved å gi den et rolig sted å gjemme seg. Mange katter foretrekker å gjemme seg i høyden, for eksempel oppå eller inni et skap, hvor du kan lage en hylle til den. Pass på at den har mat, vann og en kattedo i nærheten.

Katter kan også bli stresset av hendelser utenfor hjemmet, slik som en ny katt i nabolaget. Du kan merke at katten reagerer på noe slikt ved å markere territoriet sitt mer intenst. Katten gjør dette ved å krafse nær hjemmets ytterdører, og muligens ved å markere (urinere) på loddrette overflater. Urinmarkering er helt vanlig katteatferd, men vi mennesker er ikke særlig begeistret for den, særlig når den forekommer innendørs. Ukastrerte hannkatter har størst sannsynlighet for å markere, men både kastrerte hannkatter og hunnkatter kan markere i sjeldne tilfeller.

Hvis katten din er sensitiv og opplever forandringer i hverdagen, kan du vurdere å ta en prat med de på dyreklinikken som kan gi råd angående bruk av feromoner eller andre tilskudd som kan virke beroligende på katter.

KOSEKART FOR KATTER


Vi kjenner våre egne katter, så de fleste vet nok hvor deres egen katt liker å bli kost. Nå er jo katter noen hærlige skapninger som sjeldent har problemer med å si klart ifra om man koser på feil sted eller for lenge.

Men, for nye katteeiere kan det være ganske lærerikt å se litt nærmere på en studie fra University of Lincoln i England om hvor på kroppen katter gjerne vil klappes og koses. Resultatet viste det de erfarne katteeiere vet godt fra før: Katter liker best å bli kost med på hodet, særlig på kinnene, leppene og haken der hvor duftkjertlene deres sitter.

Derimot kan de fleste katter ikke like å bli kost nederst på ryggen ned mot halen. Forskerne regner med at dette skyldes at området er meget følsomt og lett kan bli overstimulert.

Studiet viste også at katter oftere ble aggresive når de ble kost med av eierene sammenlignet med når de ble kost med av fremmede.

Forklaringen kan være at eieren tidligere har straffet katten eller at eieren har kost for lenge av gangen. Dette kan føre til at katten forbinder håndteringen av eieren med noe negativt.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0168159114002779