Skader og sykdommer

Førstehjelpsskrin

Det er lurt å ha et førstehjelpsskrin slik at du er forberedt dersom uhellet skulle være ute. Her er noen tips om hva et førstehjelpsskrin bør inneholde. Du bør alltid ha et kattebur slik at katten kan transporteres trygt til dyrlegen.

  • En flåttfjerner
  • Saks
  • Klorheksidin-løsning for rensing av sår
  • Bandasjemateriell til trykkbandasje, til å dekke sår. Kompresser og selvklebende bandasje, bomull (gjerne tynn bomull på rull).
  • Termometer

Bittsår og verkebyller

Katter som omgås andre katter regelmessig, blir ofte bitt av «gretne» katter. Bittsår fra en katts hjørnetenner er nokså små og kan være vanskelig å legge merke til. En bitt katt kan bli syk og få feber. Et bitt oppdages ofte først etter at det blir betent og danner en verkebyll. Verkebyller kan være svært smertefulle, og hvis de for eksempel oppstår på et bein, kan de gjøre katten merkbart halt. En katt som halter, skal alltid tas til dyrlege. Halting kan tyde på at katten har blitt påkjørt av en bil, har en verkebyll eller noe helt annet. Det er viktig å finne årsaken slik at katten kan få best mulig behandling.

Det er også mulig at du ikke finner verkebyllen før den brister. I så fall kan illeluktende puss renne ut av verkebyllen. Sår fra en sprukket verkebyll kan være ganske store, og katten bør behandles av en dyrlege.

Oppsøk alltid dyrlege hvis katten

  • er syk og har feber
  • halter
  • har sår etter en sprukket verkebyll eller illeluktende puss kommer ut

Tannhelse

Sunne tenner og sunt tannkjøtt er veldig viktig for kattens helse og livskvalitet.

Noen katter er dessverre utsatt for forskjellige problemer med tenner og tannkjøtt, som kan være svært smertefulle tilstander. Her får du noen tips til hvordan du kan hjelpe katten din med å holde tennene og tannkjøttet friskt og sunt.

  • Tilby katten tørrfôr. Å tygge på harde fôrkuler kan hjelpe med å holde tennene rene. Våtfôr kan gis som et tillegg til tørrfôr, men bør ikke være eneste matkilde.
  • Tannpuss for katter. Noen katter finner seg i at man pusser tennene, spesielt om man har startet med tilvenning av dette når de er små. Det finnes egne kattetannbørster av ulike slag, noen kan man tre på fingeren og gni på tennene og tannkjøttet. Hør gjerne med din veterinær hva de anbefaler. Foreta tannpuss på  katten så ofte som mulig, gjerne daglig.
  • Se i munnen til katten med jevne mellomrom. De fleste katter finner seg i å få løftet på overleppen ved jekslene. Sjekk om tannkjøttet er fint og lyserødt. Om det er mørkerødt, eller om du ser gulbrunt belegg og tannsten på tennene bør veterinær kontaktes. Husk å se på begge sider, da det ofte kan være forskjell på høyre og venstre side.
  • Sjekk om katten har dårlig ånde. Dårlig ånde tyder ofte på at noe er galt i munnen på katten.
  • Hold øye med kattens appetitt og spisevaner. Om katten har vondt i munnen eller tennene vil den ofte spise mindre, eller eventuelt vise tegn på smerte når den forsøker å spise. Den kan sikle, holde hodet på skrå eller spytte ut maten nesten som om maten gir den støt. I noen tilfeller har tannhalsen begynt å smuldre vekk, og dette gir sterke smerter hos katten.

 

Spør gjerne din veterinær om råd om du er i tvil om du kattens tannhelse. Veterinæren sjekker alltid tennene på årlig helsekontroll, og om du ikke får til å pusse tennene på katten blir den årlige helsekontrollen ekstra viktig.

Forgiftning

Det finnes mye som katter ikke tåler. Kontakt dyrlegen umiddelbart hvis du er sikker på at katten din har spist noe giftig.

Mange pryd- og potteplanter er giftige for katter. Katter liker å tygge på planter. Hvis de ikke har tilgang på gress, kan de tygge på potteplanter. Hvis du har en innekatt som aldri går ut, bør du unngå å ha giftige planter hjemme. Plant i stedet kattegress som katten kan tygge på.

Eksempler på ting som er giftige for katter

  • Smertestillende tabletter for mennesker, spesielt produkter med paracetamol
  • Visse loppe- og flåttprodukter beregnet på hunder (med virkestoffet permetrin)
  • Insektspray (med virkestoffet permetrin)
  • Rottegift
  • Kjølevæske
  • Sjokolade
  • Julestjerner
  • Liljer (fredslilje, påskelilje, pinselilje osv.)
  • Oleander
  • Gullregn
  • Liljekonvall
  • Rododendron

Du må aldri gi katten din smertestillende tabletter beregnet på mennesker.

Paracetamol (Acetaminofen) i merker som Panodil og Pinex er ekstremt giftig for katter, og selv en halv tablett kan forårsake en smertefull død.

Du må heller aldri gi katten din loppe- og flåttprodukter som er ment for hunder. Virkestoffet permetrin, som også brukes i insektmidler for store husdyr og til bruk i hjemmet, er svært giftig for katter.

Huggormbitt

Huggormbitt skal aldri tas lett på. Hvis katten din har blitt bitt av en huggorm, vil du antakelig ikke merke stort til å begynne med. Men etter en stund vil katten bli sliten og legge seg ned for å hvile. En stund senere kan den bitte kroppsdelen begynne å hovne opp.

Tiltak ved hoggormbitt:

  • La katten hvile.
  • Unngå å berøre bittet.
  • Dra til dyrlege snarest mulig.

Insektstikk

Insektstikk er vanligvis harmløse, men hvis katten hovner opp i eller rundt munnen, nesen eller halsen, bør du kontakte dyrlege. De fleste insektstikk fører imidlertid bare til ubetydelige, men likevel svært smertefulle reaksjoner. Hold øye med katten de neste timene.

Diaré og oppkast

Det er ikke uvanlig for katter som lider av gastrointestinale infeksjoner, spesielt unge katter og kattunger, å kaste opp eller ha diaré. Oppkast og diaré kan forekomme når katten har spist noe den ikke tåler, eller det kan skyldes virus og bakterier. Kattepest forårsaker diaré, og er en virussykdom som kan være alvorlig eller dødelig, spesielt blant unge dyr. Alle katter bør vaksineres mot kattepest.

Kontakt dyrlege dersom katten har vannaktig, kraftig eller blodig diaré, og hvis den virker slapp eller har andre sykdomstegn.

Dårlige toalettvaner

Hvis katten din begynner å tisse eller gjøre fra seg utenfor kattedoen, kan årsakene være mange, som for eksempel sykdom, stress eller en uren kattedo.

Skitten kattedo

Manglende renslighet eller det at katten ignorerer kattedoen, kan skyldes noe så enkelt som at kattedoen er full eller at du har byttet til et annet kattesandmerke. Det finnes mange ulike typer kattesand: typer som klumper seg eller ikke klumper seg, finkornet, grovkornet, med og uten parfyme. Uansett hvilken du velger, skal kattedoen holdes ren og «klumper» fjernes daglig. Katten vil slutte å bruke doen hvis den synes doen er for full av avføring.

Du kan jo selv prøve å huske hvordan en typisk festivaldo lukter!

Kattungen har for mye boltreplass

Hvis den nye kattungen tisser på andre steder enn i kattedoen, kan det være fordi den har tilgang til så mye av hjemmet at den ikke føler den trenger å «gå på do» når den må tisse. Løsningen kan være å begrense tilgangen til deler av hjemmet, eller å ha en ekstra kattedo tilgjengelig til kattungen blir større og flinkere til å navigere rundt i huset.

Sykdommer

Det at en katt begynner å urinere utenfor kattedoen kan også skyldes sykdom, slik som urinveisinfeksjon. Hvis katten har eller har hatt smerter mens den bruker kattedoen, kan den forbinde kattedoen med noe ubehagelig og slutte å bruke den. Dette er ingen gunstig situasjon, verken for katten eller eieren.  Kontakt dyrlege hvis katten tilegner seg dårlige toalettvaner, slik at du kan få bekreftet eller avkreftet underliggende sykdommer.

Hvis katten ikke kan urinere

Hvis katten har urininkontinens og forsøker å urinere gjentatte ganger uten å få det til, eller bare får ut noen få dråper, kan årsaken være urinstein eller en lignende sykdom. Et annet tegn på dette problemet kan være at katten slikker på kjønnsåpningen. Dette er en alvorlig tilstand som særlig rammer hannkatter. Du bør oppsøke dyrlege umiddelbart hvis katten har slike problemer.

Urinmarkering

Katten kan også begynne å markere omgivelsene med urin, og skvetter da typisk på loddrette overflater. Dette kan ofte skyldes stress forårsaket av andre katter, slik som en ny katt i nabolaget. Se avsnittet om stress og katter.

Det er spesielt ukastrerte hannkatter som har en tendens til å markere.

Om katten urinerer utenfor kattedoen, kan det være et sykdomstegn. Dyrlege bør kontaktes.

Betennelse i øyet

De fleste katter får øyebetennelse en eller annen gang i livet. Symptomene er stort sett milde, men dyreeieren må være på vakt dersom tilstanden forverres. Øyebetennelse kan også forårsakes av katteinfluensa, som det finnes vaksiner mot. Hvis katten myser og ser ut til å plages av det, er det en risiko for at den har et fremmedlegeme i øyet eller en skade på hornhinnen. Bestill time hos dyrlegen snarest mulig.

Tegn på øyebetennelse

  • Rennende øyne
  • Gulaktig puss
  • Røde og hovne øyne
  • Lukket øye
  • Lysfølsomhet

Behandling

Ved mindre betennelser i øyet kan du bruke øyebadevann fra et apotek.

Det er lurt å kontakte dyrlege for å få øyet undersøkt. Dyrlegen kan komme til å gi deg en resept på øyedråper eller øyesalve.

Hoste

Hoste og pustevansker kan skyldes flere ting, for eksempel infeksjon, bronkitt, allergier, hjerte-/lungesykdom eller til og med innvollsorm. Livssyklusen til små innvollsormer involverer umodne larver som forflytter seg gjennom lungene, hostes opp, svelges, og som deretter utvikler seg videre til modne ormer i tarmen. Rundorm forekommer ofte hos kattunger og unge katter, og kan behandles med en ormekur.

Kontakt dyrlege dersom katten hoster eller har pustevansker.

Vedlikehold av pels

Langhårede katter er populære, men vær obs på at pelsen trenger en hel del pleie. Langhårede katter må børstes med jevne mellomrom, ellers vil pelsen tove seg. Siden katter slikker seg for å ta vare på pelsen, kan de få problemer med for mye hår i tarmsystemet. Individuelle klumper med flokete pels kan klippes av, men vær forsiktig så du ikke lager kutt i kattens skinn. Hvis pelsen ikke ivaretas, vil pelsen tove seg eller klumpe seg sammen. Dette kan føre til ubehag slik som smerter, nedsatt bevegelighet, hudbetennelse og skadedyrangrep. Hvis tilstanden blir for alvorlig, må katten undersøkes av dyrlege og få pelsen klippet av under narkose.

Hvis du kjøper en langhåret kattunge, er det viktig å venne katten til daglig børsting helt fra starten av, slik at du unngår problemer senere.

Korthårede katter trenger generelt sett ikke å børstes. Men mange katter liker det, spesielt når de røyter og ellers vil svelge hårballer når de slikker pelsen ren. En katt som har svelget mye hår, kaster det som regel opp igjen. Regelmessig børsting kan spare pusen for den opplevelsen. Du kan også gi katten spesielt fôr som forebygger hårballer, eller kattemalt og lignede tilskudd mot hårballer, pass på å rådføre deg med veterinæren. Uansett tiltak vil børsting av kattens hår forbli det beste alternativet.