Dyrlegebesøk

Kontakt med dyrlegen

Kontakt dyrlegen hvis katten din viser tegn på at alt ikke er som det skal være. Men ikke dra rett til dyrlegen uten noen avtale om det ikke er et nødstilfelle. Det er lurt å ringe først slik at dyrlegen kan gjøre seg opp en mening om hva som bør gjøres og for å avtale en tid. Hvis det er et medisinsk nødstilfelle kan det også være lurt å ringe før du drar til dyrlegen for å bekrefte at klinikken er åpen. De fleste klinikker har en telefonsvarer som forteller deg hvilke dyrleger i området som holder åpent når de selv er lukket.

Når du ringer dyrlegen, må du være forberedt på å svare på noen grunnleggende spørsmål.

  • Kattens alder, kjønn og rase
  • Generell helsetilstand. Tegn på rastløshet, tretthet, døsighet?
  • Puster katten annerledes enn normalt? Hoster den?
  • Skinn/pels. Har katten kløe, sår, rødhet?
  • Spiser katten normalt eller ikke i det hele tatt?
  • Kaster katten opp mat og vann? Er det ormer i oppkastet?
  • Væskeinntak. Drikker katten mer eller mindre enn vanlig?
  • Avføring. Har du sett katten gjøre fra seg i løpet av de siste 24 timene? Er avføringen normal, løs, vannaktig eller hard? Er det ormer i avføringen eller i området rundt anus? Er det hår i avføringen?
  • Urin. Har katten urinert normalt, oftere enn normalt eller har den vanskeligheter med å urinere?
    Er det blod i urinen?
  • Munn. Har katten dårlig ånde eller sikler den unormalt mye?
  • Ører. Klør kattens ører, eller avgir de mørke eller illeluktende sekreter?
  • Øyne. Har katten rennende øyne, gulaktige sekreter eller røde slimhinner? Klemmer katten øynene sammen, eller er øynene lukket?
  • Kroppstemperatur. Har katten normal kroppstemperatur eller feber?
  • Får katten medisiner?

Før besøk hos dyrlegen

En god vane å legge seg til helt fra begynnelsen av, er å sjekke kattungens munn og ører samt undersøke beina og føttene. Det første besøket hos dyrlegen kan være en stressende opplevelse for en liten kattunge, så det kan være gunstig om den venner seg til å bli håndtert og undersøkt hjemme.

For å kunne avgjøre om katten er syk må man vite hvordan den ser ut og oppfører seg når den er frisk. Hvis du for eksempel vet hvilken farge kattens tannkjøtt vanligvis er, eller hvordan munnen som regel lukter, eller hvordan ørene ser ut når den er frisk, blir det lettere for deg å beskrive overfor dyrlegen hva som er unormalt.

Når du tar katten til dyrlegen for å undersøke et alvorlig problem, skal du ikke mate katten den morgenen eller før dere drar. Hvis dyrlegen velger å bedøve katten eller gi den beroligende midler, er det best om dette gjøres på tom mage.

Komme seg til dyrlegen

Få katter liker å bli transportert. I tillegg til bilturen er det mange andre ting som også kan gjøre en katt stresset:

  • Bli holdt inne når den er vant til å være ute
  • Bli fanget og satt i bur
  • Selve bilturen
  • Sitte på venterommet med andre dyr og kjenne rare lukter
  • Bli håndtert og undersøkt av dyrlegen
  • Bli satt tilbake i buret
  • Bilturen hjem

Du kan hjelpe katten din

Du kan hjelpe katten din med å håndtere turen bedre slik at den ankommer minst mulig stresset til dyrlegen. Siden katteburet ofte bare blir brukt til transport til dyrlegen, vil katten forbinde det med noe fælt. Plasser katteburet på et koselig sted hjemme. Katter elsker huler, så la buret være tilgjengelig med et deilig mykt teppe inni, samt katteleker eller godbiter fra tid til annen. Sett buret på et rolig sted hvor katten liker å sove. Noen katter foretrekker at du fjerner toppen av buret slik at den kan sove på den nederste delen. Prøv deg fram og se hva den foretrekker.

Når dere skal til dyrlegen, bør du ta et pledd eller håndkle med deg som du kan dekke buret til med mens dere sitter på venterommet. Mange katter foretrekker dette. Du bør ikke sette buret på gulvet, der hunder kan sniffe seg bort til det. Det er best å sette buret i fanget.

Hvis katten ikke liker å bli plassert i buret etter et besøk hos dyrlegen, bør du velge et bur som er lett å ta lokket av slik at katten ikke blir så stresset når den skal inn i buret.

Når dere kommer hjem, bør du ikke ta katten ut umiddelbart. Hvis kjøreturen har vært svært stressende, er det en risiko for at katten vil løpe og gjemme seg, så det kan være lurt å holde et øye med den. Kanskje må du også gi den medisiner.

Hvis katten blir veldig urolig under dyrlegebesøket og transporten, kan du rådføre deg med dyreklinikken. De kan ha tips angående tilskudd som virker noe beroligende og kan gi informasjon om bruk av for eksempel Feliway. Om du har forsøkt dette kan du også spørre de ansatte på dyreklinikken om flere råd.

Hos dyrlegen

Det er ikke lett å forutsi hvordan katten vil oppføre seg første gangen den besøker dyreklinikken. Hvis katten har vært der før, bør du fortelle de ansatte på klinikken at den pleier å være nervøs.

Det er veldig nyttig å venne katten til å bli håndtert og undersøkt hjemme, slik at den ikke forbinder det med noe negativt. Husk å fortelle dem alt du kan huske om kattens symptomer og eventuelle medisiner du gir den. Siden dette noen ganger kan være vanskelig å huske mens du står i undersøkelsesrommet, kan det være lurt å skrive det ned på en lapp før du drar til dyreklinikken.

ID-merking

I Norge er du ikke lovpålagt å ID-merke eller tatovere katter, i motsetning til hunder. Det er imidlertid lurt å ID-merke katten med en mikrochip som veterinæren injiserer i katten. Les mer om ID-merking på

http://www.dyreidentitet.no/

Hvis katten din har en mikrobrikke, eller tatovering, er det mye større sjanse for at katten returneres til deg dersom den kommer bort eller blir skadet, og noen tar den til dyrlegen.

 

Øretatoveringer og mikrochip

I prinsippet finnes det to identifiseringsmetoder for katter: øretatoveringer og mikrobrikker. Begge deler har sine fordeler og ulemper, men de fleste dyreklinikker anbefaler først og fremst mikrochip. Øretatoveringer er synlige for alle, så hvis katten har stukket av eller blitt utsatt for en ulykke, er det ingen tvil om at katten har en eier. Katten må bedøves for å få øret tatovert, det kan være smertefullt og tatoveringen vil over tid være vanskelig å lese. En mikrochip kan derimot plasseres under huden med en nål, noe som ikke krever bedøvelse. Ulempen ved en mikrobrikke er at den ikke er like synlig som en øretatovering. Hvis katten utsettes for en ulykke eller havner i slåsskamp med en annen katt, er det ikke umiddelbart klart at katten har en eier. Hvis du tar katten utenlands, må den være mikrochippet. Det er også mulig å få både øretatovering og mikrochip. Spør dyrlegen om råd.

Kastrering/sterilisering

Katter blir kjønnsmodne allerede når de er rundt et halvt år gamle. En kjønnsmoden hannkatt vil begynne å urinmarkere territoriet sitt, og urinen lukter sterkt. Han vandrer rundt for å patruljere territoriet sitt og har lett for å komme bort fra hjemmet og få skader etter slåsskamper med andre katter. En kjønnsmoden hunnkatt vil ha løpetid i korte intervaller med mye mjauing, og hun kan få flere kull med kattunger i året. En ansvarlig katteeier får katten kastrert eller sterilisert for å unngå å bidra til problemet med løskatter.

Det er også mulig å gi hunnkatter p-piller. Dette kan ha flere alvorlige bivirkninger knyttet til seg og er i utgangspunktet ikke en langvarig løsning. Diskuter fordeler og ulemper med de ansatte på dyreklinikken.

ID-merking og kastrering gjøres ofte samtidig og kan spare deg for en ekstra tur til dyreklinikken.

Forsikring

Du bør forsikre katten din

Det er ikke et lovmessig krav å forsikre katten. Det kan imidlertid være svært lurt å ha helseforsikring dersom katten din skulle bli utsatt for en ulykke. Uventede dyrlegeregninger kan fort hope seg opp, og en helseforsikring kan være til stor hjelp på den skjebnesvangre dagen da katten din blir skadet eller alvorlig syk. Som vi alle vet, kan ikke kjærlighet måles i penger.

Riktig forsikring for katten din

Forsikringsselskaper tilbyr litt ulike vilkår for helseforsikring for katter, så det kan være lurt å sammenligne dem for å se hvilke som passer dine behov. Undersøk gjerne med ditt forsikringsselskap om de har forsikring til dyr. Noen av de vanlige forsikringsselskapene til dyr er:

http://www.agria.no/

https://www.gjensidige.no/privat/forsikring/dyreforsikring

https://www.if.no/privat/forsikring/dyreforsikring

https://www.dnb.no/privat/forsikring/hund-og-katt-forsikring.html